Så møtte jeg den nesten da…. den berømmelige veggen.. har møtt den en gang før jeg… da varte den lenge, måneder som ble år....
Denne gangen kjente jeg symptomene, som jeg riktignok har ignorert en god stund.. fordi jeg ikke har satt fokus på meg og mine behov…..
Trodde faktisk at det skulle gå over jeg.. bare jeg var flink nok… så ville det nok gi seg.. var nok bare sliten… jeg som hadde ny kjærlighet, jobb jeg elsket , det var sommer og det ble giftemål…… jeg levde jo i nuet… trodde jeg… for jeg stoppet jo opp, taklet det meste… trodde jeg… Så døde min nevø… men… jeg var på en måte glad han slapp å lide mer….. så jeg gledet meg over alle gode minner.. men sorgen den sitter der, tapet over han jeg var så glad i… vanskene med å takle sorgen til min bror som mistet sin eldste sønn, mine vidunderlige nieser og nevøer som mistet sin storebror….og så jeg da… som måtte være sterk.. så jeg levde ikke lengre i nuet… jeg skjøv på alt….. også venner og familie........ kjente symptomene igjen… den berømmelige veggen…
Herre Gud så nærme den kom
Jeg trakk meg bort fra alt… ønsket bare ro og fred… ingen krav… ingen forventninger..
bare ro og fred … orket ikke være på facebook, ikke oppdatere webside , ikke ha telefon- flaks at den ble ødelagt.... jeg ønsket ikke være tilgjenglig…. til forsøk på å finne noe for noen….. en katt, en hund, en lommebok eller en kjær person som var blitt borte… forventninger… til meg… som jeg følte som krav…jeg måtte jo hjelpe … selv om telefonene kunne komme kl 23 om kvelden og jeg var klar for senga….
Jeg kjente veggen komme nærmere… nærmere.. men enda hang jeg med…. Det blir nok bedre i neste uke…
Så kom neste møte med livet…mamma, min kjære mamma… kreften har spredd seg… til benmargen… Mange ?????… smerter , hvor lenge, hvordan forløper det seg… stakkar mamma,
min livsglade mamma
Veggen den kom enda nærmere.. så nærme at jeg begynte å se nærmere på de viktige tingene i
livet MITT…. Jeg selv er godt over halvveis til hundre… hva vil jeg… fortsette i turbofart.. ..alltid prosjekter på gang,, .. ikke tid å lese en bok engang.. …pga neste uke er jeg opptatt mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag… hmmmm ja …denne lørdagen har jeg fri… men neste er det kurs… å nei, så er det jobbhelg… ja ja.. neste uke da.. mandag tirsdag ..onsdag.. fri.. å nei da er det jo losjen,, torsdag da.. nei kveldsvakt… men jeg må treffe barna, barnebarn… mannen min… hans familie… neste uke da… mandag fri… sitter utslitt i sofaen.. glor på Tv….. DEILIG tankene flyter i ingenting…
Tirsdag da.. ja bare dagvakt… så sirkel… og ja så må jeg jo få ut på nettet om alle kursene … må jo få deltakere… passe på at alle får informasjon….
Gud tiden løper… ups der gikk november, desember, januar, februar… jeg skulle jo starte på an igjen…… følte alle skulle ha en bit av meg….. det tilslutt dro all energi ut av meg og jeg ikke hadde noe å gi til mine nærmeste engang...... var bare helt tom…
.Men veggen gav meg et svar denne gang… hva er viktig.. spurte jeg igjen…. Du …er viktig svarte den.. alle de andre da … jo da , når du også finner tid til deg selv…til dine ting.. til å leve etter hva du ønsker å møte livet med… .. lese en bok, være sammen med mamma, mann, barn…. barnebarn, familie, gå turer , glede deg over din nye kjærlighet…
Venner….. dette er møtet med livet….. det livet som viser deg vei… for at en skal forstå... så møter en den berømmelige veggen…. .. men jeg er på vei bort fra veggen…...
Dere som lurer… jo da , jeg er her.. noen ganger aktiv….. andre ganger innaktiv.. men jeg er her…..kjenner jeg LEVER… Jeg er på vei til å snu… så jeg ikke møter veggen igjen…...er langt i fra umulig det… for det er jo MIN TID
som går og
det er jo mitt liv….