Denne bloggen er laget fordi jeg ønsker å skrive litt om min magi verden. Det er en spennende men krevende verden.. innleggene er nok alt for lange , men jeg lover at de er ærlige <3. De er desverre ikke så mange , men jeg håper alikevel at dere som leser disse linjer får litt igjen for å bruke av deres tid på å lese mine ord...
Jeg ønsker dere alle et strålende liv,
herfra jeg sitter å skriver i
Norges sydligste kommune Lindesnes...

Carpe Diem

torsdag 1. mars 2012

Den berømmelige veggen

Så møtte jeg den  nesten da…. den berømmelige veggen.. har møtt den en gang før jeg… da varte den lenge, måneder som ble år....
 Denne gangen kjente jeg symptomene, som jeg riktignok har ignorert en god stund..  fordi jeg ikke har satt fokus på meg og mine behov…..
Trodde faktisk at det skulle gå over jeg.. bare jeg var flink nok… så ville det nok gi seg.. var nok bare sliten… jeg som hadde ny kjærlighet,  jobb jeg elsket , det var sommer og det ble giftemål……  jeg levde jo i nuet… trodde jeg… for jeg stoppet jo opp,  taklet det meste…  trodde jeg   Så døde min nevø… men… jeg var på en måte glad han slapp å lide mer…..  så jeg gledet meg over alle gode minner..  men sorgen den sitter der, tapet over han jeg var så glad i…  vanskene med å takle sorgen til min bror som mistet sin eldste sønn, mine vidunderlige nieser og nevøer som mistet sin storebror….og så jeg da… som måtte være sterk.. så jeg levde ikke lengre i nuet  jeg skjøv på alt….. også venner og familie........ kjente symptomene igjen… den berømmelige veggen…  
Herre Gud så nærme den kom
Jeg trakk meg bort fra alt… ønsket bare ro og fred… ingen krav… ingen forventninger.. 
bare ro og fred … orket ikke være på facebook, ikke oppdatere webside , ikke ha telefon- flaks at den ble ødelagt....  jeg ønsket ikke være tilgjenglig….  til forsøk på å finne noe for noen….. en katt, en hund, en lommebok eller en kjær person som var blitt borte… forventninger… til meg… som jeg følte som krav…jeg måtte jo hjelpe … selv om telefonene kunne komme  kl 23 om kvelden og jeg var klar for senga….     
Jeg kjente veggen komme nærmere… nærmere.. men enda hang jeg med…. Det  blir nok bedre i neste uke…
 Så kom neste møte med livet…mamma, min kjære mamma… kreften har spredd seg… til benmargen…  Mange ?????… smerter ,  hvor lenge, hvordan forløper det seg… stakkar mamma, 
min livsglade mamma
 Veggen den kom enda nærmere.. så nærme at jeg begynte å se nærmere på de viktige tingene i 
livet MITT. Jeg selv er godt over halvveis til hundre… hva vil jeg… fortsette i turbofart.. ..alltid prosjekter på gang,, .. ikke tid å lese en bok engang.. …pga neste uke er jeg opptatt mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag… hmmmm ja …denne lørdagen har jeg fri… men neste er det kurs… å nei, så er det jobbhelg… ja ja.. neste uke da.. mandag tirsdag ..onsdag.. fri.. å nei da er det jo losjen,, torsdag da.. nei kveldsvakt… men jeg må treffe barna, barnebarn… mannen min… hans familie… neste uke da… mandag fri…  sitter utslitt i sofaen.. glor på Tv….. DEILIG tankene flyter i ingenting… 
Tirsdag da.. ja  bare dagvakt… så sirkel…  og ja så må jeg jo få ut på nettet om alle kursene …  må jo få deltakere… passe på at alle får informasjon….    
Gud tiden løper  ups der gikk november, desember, januar, februar… jeg skulle jo starte på an igjen…… følte alle skulle ha en bit av meg….. det tilslutt dro all energi ut av meg og jeg ikke hadde noe å gi til mine nærmeste engang...... var bare helt tom…

.Men veggen gav meg et svar denne gang… hva er viktig.. spurte jeg igjen…. Du …er viktig svarte den.. alle de andre da … jo da , når du også finner tid til deg selv…til dine ting.. til å leve etter hva du ønsker å møte livet med… .. lese en bok, være sammen med mamma, mann, barn…. barnebarn, familie, gå turer , glede deg over din nye kjærlighet… 
  
Venner….. dette er møtet med livet….. det livet som viser deg vei… for at en skal forstå... så møter en den berømmelige veggen…. .. men jeg er på vei bort fra veggen…...
Dere som lurer… jo da , jeg er her.. noen ganger aktiv….. andre ganger innaktiv.. men jeg er her…..kjenner jeg  LEVER… Jeg er på vei til å snu… så jeg ikke møter veggen igjen…...er langt i fra umulig det… for det er jo MIN TID 
                        som går og  
                                det er jo mitt liv….

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du la igjen hilsen hos meg ;)