Tom

Hei på dere igjen..

Det har vært STILLE fra meg her litt lenge nå, her har dere grunnen.

Lørdag 24. september sovnet min kjære nevø Bjørn Magne  stille inn, på Lindrende enhet i Kristiansand.

omringet av sin nærmeste familie.

 Jeg har bare vært så TOM,  så ufattelig TOM.. ikke noe energi igjen til å skrive blogg eller jobbe med noe som helst.. Enda kjenner jeg bølgen av sorg som slår inn over meg,, ser han foran meg, kjenner lukten han,... SAVN SAVN.. men alikevel en FRED.. 

han er borte fra oss nå men

                                         

  Min tro, hjelper meg i sorgen.. for meg finnes ingen død,

bare en annen tilstand...

et annet eksistensplan ...

.han er jo her, rundt oss alle, bare fysisk borte ,

men ikke hans sjel og ånd.

 Carina , hans lillesøster er litt av en POET, hun burde bli kjent..

tatovering på carinas arm

utrolig flink til å utrykke sine følelser i sine dikt..

Deler hennes to dikt som beskriver hva vi mange følte i perioden når vi ventet på at Bjørn Magne skulle forlate denne jord..

Å bror
La meg løfte deg
La meg holde deg
La meg trøste deg

Å bror
Jeg vil savne deg
Jeg vil gråt
Jeg vil alltid huske deg

Å bror
Du vil bli fri
Fra smerten
Fra bekymringer

Å bror
Du vil møte
Vår kjære mor
Du vil igjen
Kunne danse
I det fri
Som en engel
På en evig sky
Å bror
Jeg elsker deg 

 Måtte dele dette også, Hun skriver så VAKKERT og så SANT...

Stjernehimmel
 Nå har jeg ligget å holdt deg i hånden
I noen timer
Du kjemper
Du tar dine siste åndetak

Ute
Er det stjerneklart
Jeg tenker
Det er vakkert
Akkurat som deg
Min kjekke bror

Snart
Vil du og
Bli en stjerne
Høyt der oppe

Der skal du skinne
Der skal du leve
Der skal du være fri

Og du vil bli et minne
for all tid
Aldri skal du forsvinne
Fra min stjernehimmel

Skrevet av Carina Gimre

 Deler litt av minnetalen jeg holdt under begravelsen:

Du ble bare 38 år  gammel.  
Høyt elsket og dypt dypt savnet, vår kjærlighet til deg er stor. 

Da det ble oppdaget at du var syk og hadde hjernesvulst  satt meg og deg å pratet om hvor viktig det var å ikke gi opp, men å sette seg mål.. Hva som var det viktigste for DEG
 i livet

Vi snakket mye om døden, du fortalte meg ofte at du ikke var redd for å dø, noe av det siste du sa var, der er ingen vei tilbake så det er bare å akseptere det. ,  Jeg er ikke redd for å dø, jeg kan ikke endre det.. send meg positive tanker.. ikke gråt…  det er ikke slik at jeg legger meg om kvelden  og tenker at jeg ikke våkner igjen..

Det værste du kunne tenke deg… var at du skulle forandre deg så mye at  du såret noen.. særlig dem du var glad i.

Du fikk, tross alt mange ønsker oppfylt. 
Du oppnådde målene du satt deg.
til og med bryluppsfesten på slottet i Danmark fikk du med deg.

Vi er så takknemmlige for det…

Alt dette er…. midt i den store sorgen med på å gi oss en fred, du slapp å oppleve deg selv bli fullstendig redusert, Du slapp å lide i flere år. Du slapp å endre personligheten din

Kjære Gode Bjørn Magne….Takk for all gleden og all godheten du gav oss. Minnene om deg vil for alltid være i våre hjerter.

Du var en gutt uten like, kjempesnill,  en ordentlig god gutt, du var ekte, tålmodig  hjelpsom, stille, omsorgsfull, tøff,  ja knalltøff …    Og så…. var du egentlig bare dritkjekk. 

Du klagde aldri, var bare takknemmlig, alltid så god å snill, opptatt hvordan vi andre hadde det.. stille og beskjeden , men  humørfylt og et så uendelig et stort hjerte, …selv i din tøffeste kamp.

 

TAKK  BJØRN MAGNE

Min siste hilsen til han, var å legge en sommerfugl i sølv på kisten

symbolet på  det å bli  FRI...

 Husk å leve livet ditt, du vet aldri hvor lenge du har det..

så lev det fullt ut.